Et bittelite kjempestort mirakel

En bitteliten gutt og et kjempestort mirakel! Velkommen til verden lille Elia <3 "tante" Berit gleder seg til å kjøpe bittesmå lyseblå klær :D HURRA

Ville bare si...

...at jeg liker den nye jobben min :) Hurra!

Ærlig talt...

...så er det ikke alltid at ting er like greit. Som dere (eller kanskje bare du?) har merka så er det ei stund siden sist blogginnlegg. Skal ikke skylde på at det har vært travelt og alt det der, for travelt er det jo stort sett alltid i livet mitt. Det er vel heller sånn at det ikke alltid er like lett å skrive noe. Når jeg er blid, glad og livet er rosa er det ikke så vanskelig, men når grått er den fargen som best beskriver dagen, ja og da mener jeg værmessig også, sitter alt litt lenger inne. 

Det er ikke det at jeg ikke har det bra, eller at jeg ikke har noe å være takknemlig for, for det har jeg! Men det er vel mer sånn at det har vært litt mange kjipe ting i det siste. Noe som gjør at sinnsstemningen også kan bli deretter. 

Jeg mener ikke å være klagete. Jeg mener bare å være ærlig. I det siste har jeg bare blitt så utrolig lei av sånne falske fraser som; "hvordan har du det?" "jo, bare bra takk". Når det man egentlig har lyst til å si er "nei akkurat for tida er det ganske kjipt, men jeg har ikke lyst å snakke om det..." Det går seg vel til etter hvert. Eller gjør det egentlig det? 

Noen ting føles bare som at det blir verre og verre. Sånn som kjærlighetssorg. Det er en kjip greie. Jeg er igrunn ganske flink til å late som at alt er greit, selv om det egentlig ikke er det. Upsi, now you know... 

Men tiden leger alle sår, er det ikke sånn? Nei, det tror jeg faktisk ikke. Men jeg tror på at Gud kan lege alle sår. Takk og pris! Og hva vet vel jeg om livet anyway? Jeg er bare 22 og har ikke anelse om hva fremtiden bringer! Jeg vil igrunn ikke vite det heller. Jeg er førnøyd med å være uviten akkurat på det området. Gud vet jo hva Han driver med så da trenger ikke jeg å stresse.