avhengig

Da var nok en vellykket kveld med Prisonbreak overstått. Jeg har en viktig erklæring å komme med: Hei jeg heter Berit og jeg er en avhengig! Avhengig av en av de beste seriene noensinne, nemlig Prisonbreak. Vet at jeg fortsatt har en lang veg å gå før alle episoder har blitt beskuet, er nemlig bare på episode 5 i sesong 2. Vet jo at det er en sesong 3 og det kommer vel ikke som ei bombe dersom sesong 4 også skulle dukke opp. Håper bare for all del at Prisonbreak ikke går på en lignende smell som Lost gjorde i sin tid... Lost var en i likhet med Prisonbreak en serie jeg likte godt, men så kom sesong etter sesong som en større og større skuffelse. Fra toppen er det bare en vei, og det er visstnok nedover. Nå må ingen misforstå meg her. Jeg sier ikke at Prisonbreak og Lost noensinne kan sammenlignes med hverandre, for det kan de nemlig ikke. PB stiller i en egen klasse uten tvil! Action, kjekke mannfolk, kjærlighet, skyting og biljakter! Kan det bli bedre sier jeg bare:D

Det som kanskje facinerer meg mest er the one and only Michael Scofields hjerne! Han er så sinnsykt smart og alt er bare helt utrolig gjennomtenkt (hvertfall stort sett). Nei, jeg kunne snakket om Prisonbreak i en evighet, og bedre ble det da jeg en dag kom i snakk med ei venninne som er nesten like begeistret som meg. En kan trekke ganske klare linjer mellom Scofield og Gud!!! Scofield sitter med hele planen (på kroppen faktisk!) som stort sett ingen andre forstår utenom i veldig små porsjoner og når han forklarer de. Folkene rundt ham spiller alle sine roller. T-Bag f.eks. er jo djevelen selv. Gud har jo en plan for hver av oss, men vi har ikke godt av å få åpenbart mer en bittelitt av gangen, ellers ville vi hvertfall ikke forstå noe som helst. Han har hele planen klar, og det beste av alt; Han er enda smartere enn Scofield;D God makes no mistakes!