åpen?

Noen ganger er det så mye lettere å være lukket... Har snakka litt om det i dag. At det faktisk kan være utrolig vanskelig å virkelig åpne seg opp for andre mennesker. Noen ting gjør skikkelig vondt å snakke om for når man sier noe til noen andre blir alt liksom dobbelt så sant og dobbelt så virkelig. Av og til vil man bare holde noe for seg selv samtidig som man MÅ fortelle det til noen. Men ingen vil vel EGENTLIG lytte...?

Det er ikke sånn at jeg har problemer med å være utadvendt og bli kjent med mennesker og alt det der, men det går liksom bare til et visst punkt. Den som vet aller mest om meg er mamma. Men ikke engang mamma vet alt. Hvem blir den som skal vite alt om meg? Blir det noen gang noen som skal vite alt? Gud er jo den eneste som vet alt, og kanskje er det best hvis det bare forblir sånn? Jeg lurer på hvem som kommer til å kjenne meg best den dagen jeg dør. Kanskje mamma? Men egentlig håper jeg at det blir noen andre.

Egentlig er det vel litt sånn at man snakker om forskjellige ting med forskjellige mennesker. De nærmeste vennene mine vet liksom litt forskjellige ting om meg og kjenner meg på forskjellige måter. Jeg er alltid meg selv, men de bare bringer frem forskjellige ting hos meg. Derfor er det sånn at mamma vet ting Andrea ikke vet, men Andrea vet ting mamma ikke vet. Cristiane vet kanskje noe ingen andre vet, men det gjør kanskje Kristoffer også. Henriette vet ting som ikke engang jeg vet av og til, men det er som oftest bra ting. Folka her på basen kjenner meg på en helt annen måte enn vennene mine hjemifra. Det betyr ikke at jeg ikke er meg selv, de bare kjente meg ikke før jeg begynte her så det de vet om fra fortiden min er bare det jeg selv forteller. De jeg gikk på Tryggheim med kjenner meg også på en annen måte enn noen andre for der var det noen nye og noen gamle venner blandet. Det er skikkelig rart å tenke på hvordan folk kjenner meg forskjellig! Hvis jeg hadde dødd i dag lurer jeg fryktelig på hva folk hadde sagt om meg...

Hvis noen skulle lure så jeg slik ut^ da jeg var ca 5 år gammel og spiste pizza hos tanta mi i Tromsø. Så da har noen av dere som leser bloggen min fått vite noe nytt om meg i dag! Ikke så voldsomt mye å vite, men jeg øver meg på å være mer åpen;P

Jeg lurer forresten på noen ting; Hva er passelig åpen? Når vet man at man har blitt FOR åpen, og når er man FOR lukket? Hvor ligger den gyldne mellomveien egentlig? Er det en personlighetsgreie eller en øvingssak?

happy birthday!!!

Hurra for deg som fyller ditt år, ja deg vil vi (med det mener jeg selvsagt jeg) gratulere! Alle (jeg) i ring omkring (på en måte) deg vi (jeg) står og ser nå vi (jeg) vil marsjere! Bukke, nikke, neie, snu oss (meg) i ring, danse for deg med hopp og sprett og spring, ønske deg av hjertet alle gode ting, og si meg så hva vil du mere? Gratulere!!!

-Dedikert til Christiane og Line som er så heldige å fylle år i dag;D Jeg er sinnsykt gla i dere begge to<3<3

(Åjsann, nå fikk jeg littegrann sånn fjortissfølelse med de hjertene og sånn, men pyttsann;P)

Bakemester...

harepus? Nei! Bakemester Berit;D I dag har jeg gjort noe av det diggeste jeg vet. Jeg har bakt masse kanelboller mens jeg har hørt på masse jalla popmusikk og dansa rundt på kjøkkenet! Det er noe av det beste jeg vet om når jeg hjemme aleine og har god tid:) Jeg tok til og med bilder underveis! Det eneste kjedelige var at jeg ikke hadde noen å gi bollene til... Men mamma og Toralf fikk noen og imorra kommer søstra mi med ungene en tur så da kan de også spise så mange de vil! Det er skikkelig digg å endelig ha litt energi igjen:) Nå orker jeg mer enn å bare lese og se på film. Det var på tide etter nesten 2 uker i senga!

de berømte 25

Som noen kanskje har fått med seg så er det veldig populært (bl.a. på facer'n) å skrive 25 tilfeldige ting om seg selv. Tilfeldige fakta altså. Derfor, siden jeg er en person som alltid følger moten og strømmen og sånn, tenkte jeg å skrive mine 25 tilfeldige fakta om meg selv her på bloggen min. Enjoy!

1. Av alt som finnes er jeg aller mest glad i Jesus


2. Jeg er mer enn dobbelt så mye syk som gjennomsnittet i Norges befolkning


3. Jeg gruer meg nesten litt til jeg blir 20 år nå, den 27. februar, for da er jeg ikke tenåring mer...


4. Unger er det søteste og gøyeste som fins!


5. Jeg er ikke spesielt glad i dyr, men syns stort sett det er okei.


6. Jeg er oppvokst i verdens beste familie!


7. Jeg har bodd i fler enn 12 forskjellige hus


8. 5 stk er så mange unger jeg vil ha når jeg blir eldre


9. Fly er den kjedeligste måten å reise på


10. Kjøre bil er kjempegøy!!! (nesten uansett hvilken bil man kjører!)


11. I familien min har vi hatt nesten 20 ulike katter, mer enn 15 hamstere, sikkert 20 kinesiske dansemus og 1 hund (foruten haugevis av hybelkaniner;P) -og det til tross for at jeg syns dyr kun stort sett er okei:)


12. Jeg har hatt to nesten helt prikk like biler! VW Polo er digg;D


13. Jeg syns ikke det er så veldig gøy å diskutere, hvert fall ikke gøy å krangle!


14. Min familie er den mest innviklede som finnes vil jeg nesten påstå (til tross for at Åse-Beate hevder det samme, altså at hennes er det). Jeg har nemlig 5 søsken, men egentlig bare 3, og på en måte 8. Jeg har på en måte mange tantebarn men egentlig bare 2 (eller 4). Jeg har to fedre men bare en som heter pappa. I tillegg til det har jeg også min andre stemor i Tromsø, men viktigst av alt har jeg MAMMA'N MIN her i Flekkefjord. Tenk litt på den du! (dersom du klarer å plassere alle vil jeg påstå at du kjenner meg veldig godt og i tillegg til det har en høyere iQ enn gjennomsnittet!)


15. Jeg er yngst i søskenflokken og trives godt med det!


16. I følge en bok vil ekteskapet mitt fungere best dersom jeg gifter meg med en som er eldst i en søskenflokk;P


17. Jeg er den eneste single i familien min (og jeg bryr meg ikke nødvendigvis så veldig mye om hva den boka sier;P)


18. Jeg vil si at jeg har 3 bestevenner, for jeg kan ikke bestemme meg for hvem jeg kjenner best eller er mest glad i! -eller hvem av dem som er mest glad i meg;D


19. Jeg gleder meg veldig masse til fredag for da skal jeg treffe alle mine bestevenner på en gang!


20. Jeg er litt for glad i å se på TV og ligge på sofa'n


21. Jeg er glad i å gå tur, enten langs veien, i skogen eller på fjellet (men da liker jeg best å gå ned igjen ettepå;P)


22. De to kosligste tingene jeg vet om er brettspill/kortspill med familien og kjøretur/råning med gode venner!


23. Når jeg er redd eller bekymrer meg for noe blir jeg aller mest beroligget av å vite at Gud har alt i sin hånd og at Han er den som vet alt og har de beste planene for meg.


24. Jeg har gjort mye dumt i mitt liv, men vil gjerne gjøre mye lurt!


25. Jeg anser meg selv som en snill person som bryr meg om andre!

mamma'n min

Mamma'n min er verdens beste mamma. Mamma'n min er verdens tøffeste mamma. Mamma'n min er verdens minst trøtte mamma! Mamma'n min er veldig omsorgsfull:) Min mamma kjørte nemlig fra Flekkefjord til Skien i går kveld for å hente meg sånn at jeg kunne komme hjem nå når jeg er syk. Det er 4,5 time hver vei! Mamma'n min er verdens galeste mamma!

Hun starta fra Flekkefjord ca 20 og var i skien ca 00.30. Vi punkterte utenfor Kristiansand i natt og etter litt om og men var vi omsider hjemme litt over 06. En lang reise, spesielt for mamma, men det var helt fantastisk å komme hjem. Det er noe helt eget med den moderlige omsorgen, det er det hvert fall ingen tvil om! Jeg ELSKER mamma'n min VELDIG MASSE!!! <3<3<3

Gode gamle Børudgjengen

I dag har jeg, mens jeg har skrevet journal, hørt på 3 gode gamle cd'er av Børudgjengen (Du løfter meg opp, Virkeligst av alt og World tour). De er bare alle tiders! Jeg har kanskje en sang som det er spesielt mange minner knyttet til og det er jo også en av klassikerne, nemlig "du løfter meg opp"! Her kommer teksten for de som ikke måtte kunne den:

Refreng:

Du løfter meg opp

Når jeg er nede

Du fyller meg helt

Med ekte glede

Når livet er tungt (Så hjelper du meg til å være positiv)

Da er du mitt lyspunkt (Jeg vet du vil gi meg ett herlig liv)

Jesus, jeg setter så pris på deg

Du er et pluss for meg!

Du løfter meg opp

Når jeg er nede

Du løfter meg opp

1.vers:

Livet jeg har som en kristen

Det er ikke en religion

Livet jeg har er et forhold

Til en positiv person

Ja det er du, Jesus

Som gjør livet mitt helt topp

Du trykker meg ikke ned

Men du løfter meg opp

2.vers:

Du kom ikke med masse regler

Men med godhet og kjærlighet

Du kom ikke for å dømme

Men for å gi oss fred

Ja det er du, Jesus

Som gjør livet mitt helt topp

Du trykker meg ikke ned

Men du løfter meg opp!

Jeg tror, som sagt, at dette er en av de sangene jeg har flest minner knyttet til! For eksempel er det en av de første sangene jeg lærte dans til da jeg var ca 9-10 år gammel, i frikirka i Flekkefjord sammen med nonstop-gjengen (jeg savner dere masse! Line, Andrea, Christiane, Elisabeth, Ingrid, Marie, Maria!) Jeg har hørt den fra jeg ble født (hvert fall nesten), den har blitt sunget i mange ulike sammenhenger -og ikke minst blitt danset utallige ganger både i Norge og Danmark;D Hver gang jeg treffer noen som er fan av Børudgjengen (sånn som meg) så kan de denna sangen. Ikke nok med at jeg har sunget og danset til den med gode venner så har jeg en god venn som også sjonglerer til denna fantastiske sangen! Tusen takk Anders;) Du gjør opplevelsene rundt denna sangen komplett!

http://www.youtube.com/watch?v=lg8BwYn2w28

Amazing love

Når man er syk har man ikke bare tid til å se på gamle filmer og tv-serier, man har også massevis av tid man kan bruke sammen med Gud:) Så har jeg tenkt en del på hvor takknemlig jeg egentlig er. Bare tenk på hvor mye Jesus ofret for oss! Det er jo helt sykt fantastisk! Syns denna sangen sier det bra jeg:

I’m forgiven because You were forsaken I’m accepted, You were condemned I’m alive and well, Your Spirit lives within me Because You died and rose again

Amazing love, how can it be That You, my King, should die for me? Amazing love, I know it’s true It’s my joy to honor You In all I do, I honor You

In all I do, Let me honor You.

...bedre, best!

Dagen er bra! Den har bare blitt bedre utover kvelden:) Ingenting er som når TS (den kuleste i gjengen), Kaiser og Hannah kommer inn på rommet mitt og vil ha meg med på å se One Tree Hill! Jeg digger det;D Nå braker det løs på sesong 5, selv om jeg har sett absolutt ALLE før så gjør det ingen ting! Jeg får jo henge med gode venner uten å bruke særlig mye energi (fordi jeg ikke har særlig mye energi:P). DET ER DIGG DET;D OTH- here I come;P

Den største glede du kan ha...

I dag har jeg rett og slett en dårlig dag. Eller det begynte som en dårlig dag, helt til jeg bestemte meg for å skrive kort til noen venner jeg ikke har snakka med på ei god stund. Da fikk jeg faktisk erfare det med at man blir oppmuntret selv ved å oppmuntre andre! Det var digg det. Så nå er humøret mye bedre enn for noen timer siden:) Jeg har også funnet ut at jeg har ganske mange venner og er veldig velsignet sånn sett! Det eneste problemet med å ha mange venner (og stor familie for den saks skyld) er at man har enda flere mennesker man savner! Jeg savner nemlig veldig mange! Mange flere enn jeg har energi til å lage kort og oppmuntringspresanger til, og mange flere enn jeg orker å ringe til hver dag, og mange flere enn jeg kan legge ut bilder av her... Men egentlig er det jo bra å ha noen å savne. Jeg er egentlig litt heldig tror jeg. Nei, jeg VET at jeg er veldig heldig som har mennesker å savne;D

"Tusen takk Gud for at du har velsignet meg med alle menneskene i livet mitt!"

sykehus, kjære sykehus

Ja, i dag var jeg altså på sykehuset igjen:) Trivelig og ikke minst veldig forvirrende opplevelse! Jeg tenkte at jeg bare skulle en kjapp tur inn å avlegge et par blodprøver, men der tok jeg visst feil... Jeg klarte jo selvfølgelig å besvime! *hurrahurra* Men ikke når de stakk, neida, etter at de var ferdige og jeg skulle gå hjem igjen, DA besvimte jeg. Ikke nok med det, men de fikk ikke kontakt med meg på en god stund så da jeg våknet var jeg i et helt annet rom en helt annen plass på sykehuset og jeg var også (på toppen av det hele) VELDIG forvirret! Jeg snakka med to forskjellige leger men skjønte ikke hva de snakka om og da hun ene begynte å snakke om å legge meg inn (pga noe med prøvene og det at jeg hadde vært vekke en stund) sa jeg bare så tydelig jeg greide at jeg MÅTTE hjem for Svenna satt og ventet i bilen på at jeg skulle bli ferdig. Etter enda en liten prat og etter at jeg hadde sagt at jeg følte meg god nok til å dra hjem ca 5 ganger fikk jeg lov, mot at dersom jeg fikk høy feber igjen eller besvimte en gang til så måtte jeg komme tilbake... Derfor satser vi ikke på mer besviming eller feber fra nå av, for jeg vil helst slippe å dra tilbake igjen!

Jeg begynner å lure på om jeg skal låne en telefon å ringe til mamma å fortelle at jeg er syk snart... Men det er jo ikke noe hun kan gjøre med den saken uansett, utenom at ho sikkert ville likt å være informert:P

Nei nå legger jeg meg til å sove litt igjen tror jeg for jeg er ganske trøtt hele tida... Så kan jeg se litt OTH med Hannah seinere;D

*host, host!*

Jaja, her sitter jeg altså. En liten smule dopa på hostesaft med rød trekant på og med et par pencilin-tabletter innabords! Neida, det er ikke så ille som det høres ut, jeg overlever fint! -Jeg bare kjeder meg en del... I det siste har jeg jo (som for mange kjent) vært en del syk, men den siste måneden har vært litt værre enn vanlig kanskje. Jeg begynte 2009 med forkjølelse og litt feber, deretter ble det enda mer feber og ganske vondt i halsen, så reiste jeg til Frankrike der jeg satsa på å bli bedre, men i stedet kjempet meg igjennom med litt bihulebetennelse (tydeligvis så er det å ha mongovondt i hodet, være ubertett i nesa/bihulene og atpåtil snyte blod et tydelig tegn på nettopp bihulebetennelse, -men tro det eller ei så visste ikke jeg det!) men for å roe dramatikken littegrann så var altså Frankrike veldig bra for det om! Jeg hadde det bra hele tiden;) Jeg ble bedre, og den siste uka har jeg egentlig tenkt at nå føler jeg meg igrunn ganske okei, helt til jeg på søndag ble ganske mye værre igjen, og mandag enda værre og i dag kjørte Svenna meg til legevakten etter oppfordring fra teamlederne mine; Linn og Therese. Der jeg for første gang har blitt sagt noen alvorsord av en fremmed lege. Han sa nemlig (på en litt skarp, men likevel lege-hyggelig-måte) at jeg ikke var så veldig lur som hadde ventet så lenge med å gå til legen og at dersom jeg hadde kommet inn tidligere (og helst ikke reist til Frankrike i 2 uker) hadde sluppet mye billigere unna. Jippi! Snakk om å gni det inn min gode lege, at jeg kunne vært uten denne crappy sykeligheten de siste ukene! Han mente at jeg mest sannsynlig (grunnet perioder uten feber) hadde gått fra halsbetennelse til bihulebetennelse og nå har jeg (uansett om jeg har hatt noe av det andre før eller ikke) altså *taramtamtam* lungebetennelse (atypisk lungebetennelse kalte han det faktisk) og streng beskjed om å holde meg meget i ro i 10 dager. Ikke misforstå meg godtfolk, jeg er veldig glad i senga mi og det å sove lenge, men i 10 dager!?! Jeg kommer særiøst til å klikke! Jeg gjør det jo nesten allerede og det har egentlig bare gått en dag... Ikke nok med det så gruer jeg meg til imorra for da må jeg tilbake til sykehuset for å ta masse flere blodprøver... buhu, nå skal jeg være littegrann ærlig her å si at jeg synes en liten smule synd på meg selv! For jeg liker nemlig ikke sprøyter og sånn så kjempegodt... Det går jo bra, det vet jeg. Men jeg liker fortsatt ikke tanken på det...
Selvmedlidenhet er forresten ikke så veldig bra, jeg vet det, men akkurat her måtte jeg bare gi uttrykk for at jeg rett og slett ikke har så mange å syte til. Ikke fordi jeg ikke har folk rundt meg, jeg bare vil ikke være sytete:P Så siden du faktisk velger å lese bloggen min, så valgte du akkurat å høre litt på sytingen min;) Godnatt<3 -og Gud velsigne dere alle med en god psykisk helse om den fysiske skulle svikte;D