Hvorfor er det sånn at vi som kristne så ofte snakker om hvor grensene går for hva som er synd og hva som ikke er det? Vi prøver å rettferdiggjøre gjerningene våre og ser hvor langt ute i grenseland vi kan leve og likevel kalle oss kristne.
Det er jo ikke det det handler om.
Istedet for å se hvor nærme vi kan komme grensa burde vi jo jobbe for å komme lengst mulig bort fra den. Altså nærmest mulig Gud.
Jeg vil være så nær Gud som mulig. Så da får jeg heller tåle at noen folk syns jeg er "prektig" eller hva man nå skal kalle det.
Jeg vil være på den sikre siden!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar