*host, host!*

Jaja, her sitter jeg altså. En liten smule dopa på hostesaft med rød trekant på og med et par pencilin-tabletter innabords! Neida, det er ikke så ille som det høres ut, jeg overlever fint! -Jeg bare kjeder meg en del... I det siste har jeg jo (som for mange kjent) vært en del syk, men den siste måneden har vært litt værre enn vanlig kanskje. Jeg begynte 2009 med forkjølelse og litt feber, deretter ble det enda mer feber og ganske vondt i halsen, så reiste jeg til Frankrike der jeg satsa på å bli bedre, men i stedet kjempet meg igjennom med litt bihulebetennelse (tydeligvis så er det å ha mongovondt i hodet, være ubertett i nesa/bihulene og atpåtil snyte blod et tydelig tegn på nettopp bihulebetennelse, -men tro det eller ei så visste ikke jeg det!) men for å roe dramatikken littegrann så var altså Frankrike veldig bra for det om! Jeg hadde det bra hele tiden;) Jeg ble bedre, og den siste uka har jeg egentlig tenkt at nå føler jeg meg igrunn ganske okei, helt til jeg på søndag ble ganske mye værre igjen, og mandag enda værre og i dag kjørte Svenna meg til legevakten etter oppfordring fra teamlederne mine; Linn og Therese. Der jeg for første gang har blitt sagt noen alvorsord av en fremmed lege. Han sa nemlig (på en litt skarp, men likevel lege-hyggelig-måte) at jeg ikke var så veldig lur som hadde ventet så lenge med å gå til legen og at dersom jeg hadde kommet inn tidligere (og helst ikke reist til Frankrike i 2 uker) hadde sluppet mye billigere unna. Jippi! Snakk om å gni det inn min gode lege, at jeg kunne vært uten denne crappy sykeligheten de siste ukene! Han mente at jeg mest sannsynlig (grunnet perioder uten feber) hadde gått fra halsbetennelse til bihulebetennelse og nå har jeg (uansett om jeg har hatt noe av det andre før eller ikke) altså *taramtamtam* lungebetennelse (atypisk lungebetennelse kalte han det faktisk) og streng beskjed om å holde meg meget i ro i 10 dager. Ikke misforstå meg godtfolk, jeg er veldig glad i senga mi og det å sove lenge, men i 10 dager!?! Jeg kommer særiøst til å klikke! Jeg gjør det jo nesten allerede og det har egentlig bare gått en dag... Ikke nok med det så gruer jeg meg til imorra for da må jeg tilbake til sykehuset for å ta masse flere blodprøver... buhu, nå skal jeg være littegrann ærlig her å si at jeg synes en liten smule synd på meg selv! For jeg liker nemlig ikke sprøyter og sånn så kjempegodt... Det går jo bra, det vet jeg. Men jeg liker fortsatt ikke tanken på det...
Selvmedlidenhet er forresten ikke så veldig bra, jeg vet det, men akkurat her måtte jeg bare gi uttrykk for at jeg rett og slett ikke har så mange å syte til. Ikke fordi jeg ikke har folk rundt meg, jeg bare vil ikke være sytete:P Så siden du faktisk velger å lese bloggen min, så valgte du akkurat å høre litt på sytingen min;) Godnatt<3 -og Gud velsigne dere alle med en god psykisk helse om den fysiske skulle svikte;D