sagavoll

Ja, da sitter jeg altså her på Sagavoll i Telemark. Været er fint og temperaturen er faktisk veldig dugelig. Besøker gode venner av begge kjønn og koser meg godt rett og slett:)
Sent i går kveld skulle jeg finne veien hit. Jeg hadde vært i Grimstad på bibelskolen der og besøkt noen der først og tenkte det var lurt å sjekke Gule Sider for kartinfo før jeg la ut på en ukjent veg opp til ingenmannsland. Der trodde jeg visst feil... Jeg fulgte veiforklaringen så godt jeg kunne, men på et punkt sviktet den plutselig fatalt. Følg fylkesvei 353 stod det. Det var altså feil. Jeg skulle ha kjørt riksvei 36 i retning Bø. Jeg rånte rundt i ingenmannsland ei stund helt til jeg plutselig out of nowhere var med e18 igjen. TULLER DU MED MEG!?! Jeg hadde kjørt feil i over en time!!! Jeg gikk en smule irritert inn på bensinstasjonen (Shell faktisk) og spurte den snille mannen om han kanskje visste veien til Gvarv...? For det var nemlig dit jeg hadde tenkt meg! Han var snill. Han fant penn og papir og skrev ned hvilke skiltinger jeg skulle følle og sa at om ca 50min ville jeg være fremme. Jeg har aldri vært så glad for å se et skilt som da jeg fikk øye på det lenge etterlengtede skiltet "GVARV 14"! Halleluja altså. Nei, konklusjonen er den at det er lettere å finne Bibelskolen i Grimstad enn det er å finne Sagavoll...
Her på Sagavoll er det faktisk veldig fint! (følte bare jeg måtte få med litt snikreklame:P) Kjenner flere enn jeg trodde her også faktisk, så jeg antar det var verdt den lange turen. Imorgen vender jeg snuten sørover igjen og håper at Lille Blå holder koken. Hvertfall til Grimstad. For jeg tenkte nemlig å sove hos Andrea på Drotningborg til Mandag.
Det var alt fra Gvarv for denne gang:)

oppsummering:

I dette skrivende øyeblikk sitter jeg i en sofa som holdes sammen av en riktig så vakker og oransje jekkestropp! Jepp, jeg er i Stavanger hos min kjære storebror og kona hans:) Vi har sett sesongens første episode av Grey's Anatomy, spist masse gode vafler, masse is og stratos rett fra fryseren. Livet er godt rett og slett:D

På lørdag talte jeg på ungdomsmøte i frikirka! Det var litt skummelt faktisk (selv om det ikke var mange folk der og stemningen var ganske uhøytidelig). Det gikk bra og Gud var med meg, det er jeg sikker på.

De siste dagene har jeg vært på Haua hos min kjære søster, mannen hennes og ungene. Særiøst, jeg har så sykt verdens søteste tantebarn!!! Jeg digger å være på besøk har jeg funnet ut. Særlig hos familie. Det er deilig:) -og det beste av alt med tantebarn: Jeg kan bare reise hjem når jeg er trøtt og sliten, og tenke over at jammen er det greit at jeg ikke har mine egne riktig ennå:)

Lurer litt på om jeg skal ut på en liten roadtrip østover igjen nærmere helga, men er ikke helt sikker ennå. Må se litt hvordan bilen holder og hva sjefen sier. Mor vet alltid (eller hvertfall ofte) best;)

Litt mye babling fra meg her i dag, men jeg er jo ei jente så det hører jo med!

Mens jeg sitter her hos min kjære bror og bruker hans pc kom jeg over noen bilder fra vi var i Israel i oktober 2007:) GODE MINNER sier jeg bare!!! Her er noen vakre bilder. Enjoy:D

"turister sa du??"

det søte ekteparet er forresten broren min og kona hans:) De er så sinnsykt skapt for hverandre!

fortsatt på tur

Jeg befinner meg i skrivende stund på rommet til en av mine desidert beste venninner, nemlig Andrea! Andrea i egen person er for øyeblikket på et møte-møte (altså et møte om de fremtidige møtene) så derfor sitter jeg her og prøver å komme på noe lurt å skrive på bloggen.

Sitter her på lånt pc og hører på John Mayer, noe som absolutt ikke er å forakte:)

Dagen er forresten ganske så topp! Min gode venn klarte oppkjøringa så gratulasjoner er på sin plass. Nå mangler han bare bilen:P

I går var det masse tull og fjas med Henriette, -i dag blir det nok tull og fjas med Andrea håper jeg;) Lurer på hva vi skal finne på? Kanskje digg og en film? Mitt favoritt tidsfordriv sånn ca er godteri og en god film beskuet fra enten en god sofa eller ei seng. Vet at jeg høres utrolig lat ut, men det er kanskje fordi jeg rett og slett er litt lat også:P Hva er vel bedre enn å gjøre ingenting av og til? Hadde sikkert blitt litt gal hvis jeg aldri gjorde noe, men sånn av og til er det utrolig deilig å bare chille. Bare være til liksom. Uten at noen har noen forventninger til deg.

Åh, fant et gammelt bilde av meg og Andrea her på pc'n hennes! Sykt morsomt:D Hawaiipary for noen år siden:P

SE:

er vi ikke bare sykt søte?:) Ah, good old times sier jeg bare:D:D også med Ingrid i bakgrunnen;)

jenta på tur

Javel, her sitter jeg da. I den vakre sørlandsbyen Kristiansand:) But only for tonight:P Sitter her hos en av mine mest nyanskaffede venninner og snakker om både smått og stort av fifige saker. I morgen kjører jeg videre i gliset mitt (Lille Blå) til Grimstad der jeg besøker ei ny venninne. Jeg er ei jente med mange bekjentskaper og hvor jeg ender opp i løpet av morgendagen er foreløpig uvisst. Dersom kjære Andrea vil på kjøretur takker jeg ikke nei. Nå har jeg endelig fri etter å ha svettet i utallige uker så da er det bare å gasse og gire rett og slett:)

Har en god kompis som har oppkjøring i morgen så jeg folder hendene og ber om at han skal klare det. Gjør han det er dagen reddet uansett hva som måtte inntreffe!

Her er en liten smakebit av hva jeg og Henriette driver med uti de små nattetimene;D ENJOY!!

se så sykt kule tattiser vi har:D

avhengig

Da var nok en vellykket kveld med Prisonbreak overstått. Jeg har en viktig erklæring å komme med: Hei jeg heter Berit og jeg er en avhengig! Avhengig av en av de beste seriene noensinne, nemlig Prisonbreak. Vet at jeg fortsatt har en lang veg å gå før alle episoder har blitt beskuet, er nemlig bare på episode 5 i sesong 2. Vet jo at det er en sesong 3 og det kommer vel ikke som ei bombe dersom sesong 4 også skulle dukke opp. Håper bare for all del at Prisonbreak ikke går på en lignende smell som Lost gjorde i sin tid... Lost var en i likhet med Prisonbreak en serie jeg likte godt, men så kom sesong etter sesong som en større og større skuffelse. Fra toppen er det bare en vei, og det er visstnok nedover. Nå må ingen misforstå meg her. Jeg sier ikke at Prisonbreak og Lost noensinne kan sammenlignes med hverandre, for det kan de nemlig ikke. PB stiller i en egen klasse uten tvil! Action, kjekke mannfolk, kjærlighet, skyting og biljakter! Kan det bli bedre sier jeg bare:D

Det som kanskje facinerer meg mest er the one and only Michael Scofields hjerne! Han er så sinnsykt smart og alt er bare helt utrolig gjennomtenkt (hvertfall stort sett). Nei, jeg kunne snakket om Prisonbreak i en evighet, og bedre ble det da jeg en dag kom i snakk med ei venninne som er nesten like begeistret som meg. En kan trekke ganske klare linjer mellom Scofield og Gud!!! Scofield sitter med hele planen (på kroppen faktisk!) som stort sett ingen andre forstår utenom i veldig små porsjoner og når han forklarer de. Folkene rundt ham spiller alle sine roller. T-Bag f.eks. er jo djevelen selv. Gud har jo en plan for hver av oss, men vi har ikke godt av å få åpenbart mer en bittelitt av gangen, ellers ville vi hvertfall ikke forstå noe som helst. Han har hele planen klar, og det beste av alt; Han er enda smartere enn Scofield;D God makes no mistakes!

safe in his arms

Hva tenker de fleste når de ser et bilde som dette? "se på de musklene" var nok en av de første tankene som streifet meg må jeg inrømme, eller "søøte babyen". Men se litt nærmere. Slapper ikke den babyen usedvanlig god av? Den sover jo trygt i armene til denne rimelig kjekke og sterke mannen. Mine tanker vandrer nå fort videre til den sterkeste av alle jeg vet om. Nemlig min far i himmelen. Dersom dene babyen kan slappe så godt av i disse ikke så rent lite muskuløse armene, hvorfor kan ikke vi mennesker slappe bedre av i armene til vår kjære far i himmelen? Jeg stresser alltid rundt og er ofte redd og usikker på hva fremtiden, ja til og med morgendagen, skal bringe. Det jeg så alt for ofte glemmer er at Gud har jo alerede en plan for mitt liv. Jeg trenger ikke streve for å forstå alt selv, eller gjøre alt mulig perfekt. Jeg kan slappe av i hans armer og la Han vise meg veien.

Bare et lite øyeblikk av Guds nærvær her på bloggen min:) Liker det sånn jeg! Syns det er viktig å ta han med i alt, ja til og med på bloggen;)

Javel? Da var vi igang!

Ja, da er altså jeg også en blogger! Etter oppfordring fra vennene mine her på min vakre hjemplass, Flekkefjord, har jeg gitt etter for presset og opprettet en blogg.
Vet ikke hvor bra dette blir, men jeg skal lete dypt i meg selv etter fifige skriverier som kanskje kan være interesant for eventuelle lesere.

For de som måtte lure så kan jeg jo fortelle litt om min familie og bakgrunn.
Jeg er yngst i en søskenflokk på nok personer og trives igrunn veldig godt med det! Jeg er tante til de nydeligste unger en kan tenke seg, så jeg er svært takknemlig for mine søskens vellykkede produksjon.

Jeg bor for tiden hjemme hos verdens beste mor og verdens beste stefar. Min far er prest og bor i kalde nord, nærmere bestemt Tromsø hvor han er gift med sin kone. (selvsagt)
Hva jobbing angår har jeg vært både her og der, i sommer mer presist; på fødeavdelingen, i saronsdal og i hjemmesykepleien. Tidligere litt i barnehage og for ikke å glemme den grønne sjappa her i byen, ja riktig, det er Kiwi jeg tenker på:)
De tre siste årene har jeg stort sett befunnet meg på luftige Jæren, Nærbø, Tryggheim hvor jeg har lært meg til å tåle det meste av mystiske og ekle lukter. Ikke misforstå meg, jeg har nemlig ikke noe imot bondegårder til tross for lukten de ofte avgir. -Men jeg ser ikke for meg at jeg noensinne blir bondekone. Aller helst vil jeg ha hus med hage i et byggefelt i en passelig stor by (og med "passelig stor by" mener jeg jo selvfølgelig Flekkefjord).

I kveld er det lørdag og jeg sitter hjemme og glor på bildeboksen. Et større antall av venneflokken er på sine respektive åpningsfester på ulike internatskoler rundt om i vårt langstrakte fedreland. Jeg begynner ikke før midten av september så det kan bli spennende hvilke tidsfordriv jeg finner på frem til da:)
Stay tuned;P