Den største glede du kan ha...

I dag har jeg rett og slett en dårlig dag. Eller det begynte som en dårlig dag, helt til jeg bestemte meg for å skrive kort til noen venner jeg ikke har snakka med på ei god stund. Da fikk jeg faktisk erfare det med at man blir oppmuntret selv ved å oppmuntre andre! Det var digg det. Så nå er humøret mye bedre enn for noen timer siden:) Jeg har også funnet ut at jeg har ganske mange venner og er veldig velsignet sånn sett! Det eneste problemet med å ha mange venner (og stor familie for den saks skyld) er at man har enda flere mennesker man savner! Jeg savner nemlig veldig mange! Mange flere enn jeg har energi til å lage kort og oppmuntringspresanger til, og mange flere enn jeg orker å ringe til hver dag, og mange flere enn jeg kan legge ut bilder av her... Men egentlig er det jo bra å ha noen å savne. Jeg er egentlig litt heldig tror jeg. Nei, jeg VET at jeg er veldig heldig som har mennesker å savne;D

"Tusen takk Gud for at du har velsignet meg med alle menneskene i livet mitt!"